Blanke ark

En dag for flere måneder siden satt jeg med PC’n i fanget mens jeg selv var fanget i min egen frustrasjon. Om det var behovet for en ny start eller et sterkt ønske om å distansere meg fra noe jeg i ettertid har forstått at fortsatt er en veldig stor del av meg, vet jeg ikke. Men jeg endte opp med å slette hele bloggen. Jeg tenkte jo jeg kanskje ville angre om jeg ikke tok vare på noe, så jeg har jo alle innleggene lagret som en WinRAR-fil. Men når jeg nå starter opp igjen så er det ikke for å fortsette i det samme sporet. Den gamle bloggen og de gamle innleggene er borte for alltid. Det er likevel ikke for å starte noe revolusjonerende nytt at jeg starter igjen. Det blir vel støtt og stadig delt tanker og kommentarer og andre skråblikk, men også litt skamløs selvpromotering.

Jeg har ikke sluttet å drømme, og jeg kommer stadig opp med nye, til tider sinnsyke, ideer. Enkelte drukner i maktesløshet mens andre henger som stjerner på nattehimmelen alt for langt unna. Men fra tid til annen så ønsker jeg å prøve. Og i en tid hvor jeg føler jeg ikke duger til annet enn å steke burgere så skal jeg nå altså sparke meg selv litt i ræva og gjøre det jeg har et vitnemål på at jeg kan sånn brukbart. Jeg skal skrive. Jeg skal skrive masse. Både bra og dårlig. Jeg skal også være så frekk og be dere om å betale for noe av det. Ikke nødvendigvis for at det er så jævlig bra, men fordi jeg er en tekstforfatter uten jobb og fordi dere fulltidsjobbende godhjerta menneskene der ute har lyst til å bidra til at jeg får realisert flere av de store drømmene. Fordi drømmer koster penger og burgersteking ikke dekker mer enn drømmen jeg har om å bade i en LUSH badebomde og drikke vin hver helg.

Sånn til å begynne med så deler jeg noe dere får lese helt gratis. Dette er masteroppgaven min. På en skala fra 1-20 der 1 er best og 14 og nedover er stryk så syntes altså to sensorer at dette kvalifiserte til en 7. Så med andre ord er det ikke gull. Det er litt sånn sølv med et hint av kobber. Men så har det seg sånn at jeg meldte den på en konkurranse likevel. Jeg er litt usikker, men det har enten noe med antall lesere, antall stjerner eller anmeldelser, men til slutt så vil de altså velge ut en vinner som får historien sin publisert. Det synes jeg hadde vært utrolig kult. For ikke å snakke om så er det jo det en ganske stor drøm i seg selv.

Trykk HER for å lese.

Takk for at du tar deg tid, og så gleder jeg meg til fortsettelsen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s