Siste steg mot voksenlivet eller et tvihold på ungdomskilden?

«Skal du aldri bo her mer?» spør hun meg og stirrer meg i senk med de tristeste hundeøynene.

«Jeg skal ikke ha tingene mine her mer. Men du vet når folk kommer hjem til foreldrene sine på jule- og påskeferie og sånn?»

Hun nikker.

«Da kommer jeg ikke til å reise til bestemor eller bestefar, da kommer jeg hit, for dette er hjemmet mitt.»

Øynene hennes glinser i mot meg og jeg ser underleppa hennes begynner å skjelve. Jeg legger hånden min forsiktig på kinnet hennes og stryker rolig med tommelen.

«Synes du det er trist?»

Hun nikker og legger ansiktet i hånden min.


Jeg har bodd i Oslo i fem dager nå og det har vært fem veldig hektiske dager. Jeg har startet på skolen igjen, jeg har vært (og er fortsatt) på leilighetsjakt, jeg har vært (og er fortsatt) på deperat jakt etter en deltidsjobb samtidig som jeg har prøvd å være sosial og bli kjent med denne byen.

Jeg er her for å starte litt på nytt. Etter London var det utrolig vanskelig å få en relevant jobb. Derfor har jeg begynt på et masterstudie i Journalistikk (2 år) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I tillegg har jeg har flyttet til en helt ny by. Og jeg som verken skulle bli journalist eller flytte til Oslo…be

Hva mine fremtidsplaner er, er kanskje noe du lurer på. Vel, jeg vet fortsatt ikke. Journalistikk er et lite sidesprang bort fra en forfatterdrøm, men det er en måte å utvikle måten jeg skriver på. Nå har vi dessverre brukt den første uken på å snakke så mye om forskning at jeg har hatt mikroskopiske sammenbrudd hver dag og lurer på hva det er jeg har begitt meg ut på. Men det går over. Det er tross alt bare første uka.

For dette er vel siste sjanse? Nå tar jeg en master og så starter voksenlivet på ordentlig, eller?  Kan ikke komme med kofferten og flytte inn på gjesterommet til søstersen igjen.

Men hvis noen der ute i verden (Oslo) har en relevant deltidsjobb til meg så ber jeg på mine knær om å kontakte meg. Dette er også siste sjanse til å skaffe meg relevant arbeidserfaring på CV’n før jeg er ferdigutdannet. Så ta dette som et lite skrik om hjelp.

Men jeg er ved godt mot, og jeg er ivrig på å finne ut mer om hva dette nye kapittelet mitt bringer.

Bring it!

 

Advertisements